På denne siden forteller jeg litt om mine forfedre på min mormors side. Mormor var født i Gåsvær, Herøy 1. desember 1903 som den yngste av sju søsken. Den 1. mai 1904 ble hun døpt Ingrid Kathinka Leonora Jørgensen.

Søsknene var: Oliver Jentoft født 18.10.1884, Hanskar Marius født 20.02.1886, Alfon Olaus født 15.04. 1889, Edvin Parelius Kornelius født 28.04.1893, Joakim Antoni født 01.06.1895 og Charlotte Elvine født 29.12.1898. Deres foreldre var Jørgen Anthon Olsen og Anna Johanna Pedersdatter. Anerapport til Ingrid Kathinka kan du laste ned som pdf-fil HER

Jeg har dessverre få bilder av slekta på helgeland. Hvis noen har bilder vil jeg gjerne kopiere!

For den som har sine røtter på Gåsvær vil jeg anbefale Lillian Ulrichsens bok "Gåsvær og omegns historie" som ble utgitt i 2004. Boka inneholder en del bilder og historikk i tillegg til slektslister. Hun bor i Sandnessjøen, men er oppvokst på Gåsvær.

 

 

 


 

 

 

Ingrid Kathinka Jørgensen vokste opp på Seløy. Her ser vi hennes barndomshjem. Broren Alfon flyttet huset fra Gåsvær til Seløy etter at foreldrene døde.

 

 

 

 

 

I dag er huset solgt og brukes som fritidsbolig.

 

 

 

 

 

Søstrene Ingrid Kathinka og Charlotte.  Til høyre broren Hanskar Marius. Bildet av Hanskar er kopiert fra Lillian Ulrichsens bok.

 

 

 

 

 


Nummer fem i søskenflokken Joakim Antoni var ble født i 1895. Han var sjømann og krigsseiler. Han mønstret på fire forskjellige skip i perioden 16. mars 1940 til 19. november 1942. Disse skipene var:

DS Spica som seilte under hele krigen og gikk ned under et forlis i Nordsjøen i 1956.

DS Stromboli ble angrepet av fly 4. mai 1941 mens hun lå i Huskisson West Dock i Liverpool. Skipet ble skadet av vrakrester fra et annet fartøy som eksploderte i havnen. 8. mai ble hun på nytt angrepet og truffet av en bombe styrbord side midtskips. Mannskapet klarte å slukke branntilløpet, men de måtte forlate skipet hvoretter hun senere sank. 2 av mannskapet på 18 ble skadet. Joakim var om bord da dette skjedde.

MT Havsten som ble torpedert og sank 4. august 1942. Joakim hadde mønstret av i mai.

DS Lab. Joakim mønstret på 11 juli 1942. Dette ble skjebnesvangert. Sitat fra krigsseilerregisteret:

Torpedert og senket 19/11 av MTB fra Die Deutsche 5. Flotille i pos. 5 n.m. WSW av Eddystone fyr på tur fra Southampton til Swansea i ballast. Et eskorteskip og tre handelsskip ble senket. Angrepet fant sted i pent vær og måneskinn. Lab ble rammet av to torpedoer, den ene i akterskipet, der tre mann ble drept. Mannskapet gikk fra borde i livbåt, og kort tid etter sank skipet. Livbåten ble tatt opp av minesveiper og folkene satt i land i Plymouth.

Joakim var fyrbøter og var en av de tre som ble drept. Han etterlot seg kone og tre barn. Maskinbesetningen var ekstra utsatt ved torpedering. De oppholdt seg nede i skipet og rakk ofte ikke å evakuere. Sjøforklaringen ser du HER.

 

Eddystone.jpg

Det røde punktet viser EDDYSTONE FYR hvor DS Lab ble torpedert og senket 19. november 1942. Joakim Jørgensen ble tildelt KRIGSMEDALJEN post mortem.


Jørgen Anthon Olsen: kom fra Seløy-Finhaugen, der faren var husmann ”uten jord” og fisker. Mellom 1865 0g 1875 flyttet de til Gåsvær søndre som faren forpaktet. Han var født 22. januar 1857 på Seløy og giftet seg med 27. juli 1884 med Anna Johanna Pedersdatter. Hennes far var husmann på Gåsvær.

Søsken: Ludvig Olsen 1853 - 1927, Karl Olsen 1859 - 1897, Hansine Olsdatter 1861 - ? utvandret til Amerika, Petrine Olsdatter 1866 - ?, Ole Johan Meier Olsen 1880 - ? halvbror, felles far.

Foreldrene var Ole Johan Pedersen Arentsberg og Anne Maria Jacobsdatter Seløen. Ole Johan var født på Hestøy i Herøy 4. oktober 1827 hvor farslekta hans hadde bodd i 4 generasjoner; Peder Christian Olsen Arentsberg, Ole Johan Pedersen Arentsberg og Peder Johannes Andersen Arentsberg. Sistnevnte er min generasjons 4. tippoldefar og var sønn av Anders Monsen og Catharine Arentsberg, begge født i København.

Anders Monsen var sorenskriver i Lofoten og Vesterålen fra 1690. I 1696 fikk han sorenskriverembetet i Salten. Ved folketellingen i 1701 bodde familien på Saltnes. Senere flyttet de til Jensvold. Anders døde i 1720. Kona satt med Jensvold til hun døde i 1731. Anders og familien er omtalt i boken "Embetsmenn i Nord-Norge 1536 - 1700". Dessverre er ikke Peder Johannes nevnt, men det er høyst sannsynlig at han er sønn av Anders og Catharine. Catharine var datter av Nicolaus Arentsberg og Barbara Mortensdatter Mønnichen. Nicolaus var gullsmed i København.

Anne Marie Jacobsdatter Seløen ble gift med Ole Johan Pedersen Arentsberg den 24. juli 1857. Vi kan følge hennes aner til plassene Holand, Strømma, Hilset, Brastad, Myklebostad.


Anna Johanna Pedersdatter var født 22.september 1864 i Gåsvær, Herøy. Hennes far Peder Johan Østensen var husmann på Gåsvær søndre. Hun ble gift med Jørgen Anthon Olsen 27. juli 1884, og hadde sju barn. Anna Johanna døde i 1907 bare 42 år. De yngste barna vokste opp på Seløy hos broren Alfon og kona Bodil Mørk Andersen.

Anna`s mor Kristine Johanne Johansdatter har aner fra Gåsvær, Tenna og Torget (Brønnøy). Hennes far Peder Østensen har aner fra Rana. Hans oldefar Østen Jensen Skonseng var gårdbruker og lensmann. Han var lensmann for hele Rana fra 1754 til 1768. Fra 1768 til 1782 for Nord-Rana. Østen var født i 1725 og døde i 1782. Han var gift med Kirsten Henriksdatter Skonseng. Kirsten og Østen er min generasjons 4. tippoldeforeldre.Følgende sitat er hentet fra Rana bygdebok:

"Skonseng er trolig den eldste gården i bygda som ikke lå ved eller nært sjøen. Den kan ha vært ryddet i mellomalderen og så ligget øde til omkring 1600. Den er ikke nevnt i 1567, men fra 1610 med to brukere. I tida før 1705 varierte brukstallene mellom 1 og 3 bruk. Siden blir det stadig utskilt nye, og rundt 1900 er det 8 bruk. Skonseng var et bygdesentrum i eldre tid for Dunderlandsdalen, Røvassdalen, Indre Langvassgrenda og nordsida av Plurdalen. To lensmenn bodde her, Østen Jensen som var lensmann i hele Rana fra 1754 til 1768, bare for nord-Rana fra 1768 til 1782, og Hans Heitmann i nord-Rana fra 1793 og utover."

Kirsten Henriksdatters mor het Dortea Olsdatter og kom fra gården Langfjellet i Rana. Dorteas farfar var Ørjan Greissen (Gregussen).

Ørjan Greissen er kjent blant slektsforskere. Han har en interessant historie og en stor etterslekt. Følgende artikkel er hentet fra bladet "Våre forfedre 4/2001", medlemsblad for Rana Slektshistorielag:
"Fri som jemtlendingene alltid hadde følt seg vakte det selvfølgelig harme og forbitrelse når denne landsdelen i 1645 ved Brømsebrofreden ble avstått til Sverige. Fra denne tid er det at så mange av jemtlendingene har forlatt Jemtland og bosatt seg der hvor det enda het Norge. - Således kom Ørjan Gregussen til nordnorge, først til Hattfjelldalen hvor gården Ørjedalen ennå bærer navn etter han. Som eneste bositter der holdt han i lengden ikke ut med lappene, som var tallrike og ikke gjerne yndet husmannen, hvorfor han valgte å fortrekke lenger nordover. Kom så til Lien i nord-Rana, hvilken gård siden ble kalt Jamtli. Der var visstnok bosittende folk på Lien før Ørjan kom, men det var plass for flere. I 1701 var der allerede tre oppsittere og i 1738 var det fire.
Sogneprest Ole Tobias Olsen henvendte seg i sine studentdage til historikeren P. A. Munch (1810-1863), hvis historiske kjennskap og fremstående hukommelse var så å si enestående.
Av ham fikk O. T. Olsen medelt at jemtlandsætta som vi ranværinger nedstammer fra hadde rot i den gamle norske kongeætt, idet den skulle nedstamme fra Håkon IV (4)`s datter Cecilie, gift med ridder Gregorius Andresen av Stoverheim"

Enda en artikkel om Ørjan står i samme blad 2/2002. Nedenfor gjengis utdrag fra artikkelen:
" Ørjan hadde mye familistolthet, og var klok og intelligent. Han fortalte sine barn at han var etterkommer av folk av høy byrd. At stamfaren var en "Greis" som var gift med en "Cecil", de hadde bodd ved kysten og var enten "småkonger" eller av kongelig byrd. Ørjan`s sønnesønn`s sønnesønn, Ole Pedersen Bjeldaanes bar denne muntlige tradisjonen videre til sine barn. En av Ole Pedersen`s sønner, Ole Tobias Olsen, kontaktet norges største historiker P. A. Munch og fortalte han denne gamle tradisjonen.
"Greis" sa han, er Gregorius, og "Cecil" er Cecilia. Disse to kan ikke være andre enn Gregorius til Stavrheim, lendermann under kong HåkonIV Håkonsson og ble gift med dennes datter Cecilia. De bodde begge på Saarheim i Nordfjord og begge var av kongelig byrd, ettersom Gregorius Andreson ættet fra både Harald Hårfagre og Ragnvald Ingeson, svensk konge og far til dronning Ingrid, Gregorius oldemor. Dette er historiske fakta.
Senere forskning har funnet mange nye indisier som tyder på at Munch`s antagelser om "Greis" og "Cecil" var riktig, og at det ti slutt ikke vil bli så vanskelig å bevise at etterkommerne av disse jemtlendingene nedstammer direkte fra Gregorius og Cecilia på Stavreheim. Ett av disse indisiene er at i Stavreheimfamiliens private kirke henger to våpenskjold. På det ene vises en løve uten krone (bevis på kongelighet, men gjennom en sidelinje), det andre er Skanceskjoldet, som viser en fot med en spore fra kneet og ned. De samme to våpenskjold har den private kirken i Jemtland. Dette beviser ar Gregorius og Cecilia er forfedre til både Ørjanslekten fra Jemtland og Stavreheimsfolket".

Ørjan Greissen (Gregussen) er min generasjons 7. tippoldefar. Søker du på internett etter Ørjan finner du sikkert mye om han.


Anna Pedersdatters farmor var Abigael Maria Pedersdatter og kom fra Horvnes. Hennes slektslinje ser slik ut:

Abigael Maria Pedersdatter Horvnes - Peder Joenssen (Horvnes) Sandnes - Abigael Pedersdatter Klæboe - Peder Christenssen Klæboe - Christen Hansson Klæboe - Hans Pederssen Klæboe.

Hans Pederssen Klæboe var født på Vikholmen i Nesna. Han var jektskipper og ble gift med Margrethe Johansdatter Grøn fra Trondheim. De giftet seg ca. 1660. Margrethes mor var Maren (Margrethe) Christoffersdatter Darre. Hun var datter av Christoffer Bjørnson Darre og Sofia Mentzdatter von Ravensburg. Mentz von Ravensburg var kjøpmann og rådmann i Trondheim. Slekten von Ravensburg er antagelig innvandret fra Slesvig eller sør-Jylland. Det foregikk en betydelig innflytting av forretningsfolk til Trondheim på 16 og 1700-tallet.

Jeg fant følgende om Christoffer Darre i boken "Den yngre Darreslekt":

"Christopher Bjørnson er nok i ung alder blitt knyttet til Trondheim. I 1610 nevnes han som rådmann, men det er sannsynlig at han da har vært medlem av rådmannskollegiet alt i noen år. I 1625 rykker han opp til borgermester. Til dette høyeste borgerlige vervet ble ble rådmennene valgt i tur og orden etter alder og ansiennitet. Både valget til vervene og miljøet han tilhørte, forteller om hans sosiale og økonomiske posisjon."
"Som kuriosum fra den tid Christopher Bjørnsson virket som rådmann og borgermester i Trondhjem kan nevnes at borgermestrene og rådmennene fikk privilegium på å holde vinkjeller og vinutskjenking i byen. Dette privilegiet var som lønn eller godgjørelse til innehaverne av disse verv for arbeidet med byens anliggender.
"Christopher Bjørnssons gård i Trondhjem lå i følge skjøte av 1647 "paa bakken i mellem Peder Rasmussens gaard paa søndre og Cannikeveiten paa nordre side, strekkende sig fra (Bred-)gaden ned til elven". Eiendommen ble i 1625 tildelt stolseter i Domkirken, 12. stol på mannsiden og 8. stol på kvinnesiden".
Christopher er min generasjons 9. tippoldefar.



Opprinnelig kom Darreslekten fra østlandet. Om Christoffers far Bjørn Rolfssøn står følgende:

"Borger i Oslo, bosatt på Rør, Nesodden. Etter faren hadde han gården Tesen i Aker og da denne eiendommen ble utlagt til bymark for Oslo krevde hanerstatning og fikk i stedet gården Rør og ødegården Baltserud på Nesodden. På gården Rør på Nesodden bodde han visstnok senere fast, og drev harfra sine eiendommer der og i Ljanstrøket. Hans virksomhet omfattet sagbruk og trelasthandel. Han hadde sagbruk blant annet i Hvitebjørnselven og flere eiendommer, bl. a. Lie i Aker, som han hadde arvet etter faren.
Bjørn Rolfsson førte et gammelt slektssegl, en liggende stubbe med oppad og nedadgående blad og ekenøtter. Dette merket ble ført i den eldre mannslinje etter borgermester Christopher Bjørnsson i Trondhjem."

 

Bjørn Rolfssøns far var Rolf Olufsson. Om han fant jeg følgende i "Den yngre Darreslekt":

"Rolf Olufsson er i eldre slektsboks-opptegnelser omtalt som den nålevende Darre-slekts påviselig først kjente mann, må i følge nyere undersøkelser være født ca. 1500 og død før 1572. Rolf nevnes allered i 1527 som borger av Oslo. I dette år er han første gang nevnt i det norke diplomatarium, hvor han senere forekommer flere ganger i forbindelse med de nedenfor omtalte forleninger og eiendomservervelser. I 1527 er han innblandet i en sak som gir et godt relieff av forholdene i tiden. Han hadde nemlig da kjøpt 60 tønner rug av erkebiskop Olav Engelbreksson`s "svende". Det viste seg at kornet sammen med andre varer var røvet på sjøen fra folk som "ikke var Kongens fiender". Ved en kommisjonsdom ble derfor "Lille Rolf" som han kalles i de samtidige aktstykker, dømt til å betale 20 rhinske gylden i erstatning.


I 1536 forlener kongen Rolf Olufsson, borger i Oslo, med St. Jørgens Hospital utenfor Oslo med alt gods, rente og rettigheter som hertil ligger. Han skal beholde den i sin livstid, men han skal i hospitalet la holde messer og annen gudstjeneste, og skal i hospitalet oppta de syke mennesker der omkring som han blir tillagt. Grunnen til at han får denne forlening vites ikke lenger, men han har sannsynligvis ydet kronen tjenester på en eller annen måte, og da helst av økonomisk art.
Som rådmann i Oslo nevnes han i et brev av 1544, men er vel blitt det allerede i 1530-årene. I 1550 er han borgermester, men blir entlediget i 1560 for alder og skrøpelighet og er da gått tilbake til rådmanns stilling. Stillingen som rådmann og og borgermester var ennå borgerlige tillitsverv som gikk på omgang fortrinnsvis blant byens storkjøpmenn og fremtredende næringsdrivende. I 1547 lot han St. Jørgen`s hospital gå tilbake under kronen og fikk til gjengjeld brev på Bryn gård i Aker - en gård som han beholdt til sin død 1572 - 1573 (sistnevnte år tilpliktes hans arvinger å la utføre reparasjoner på fehus og lader her). Ved siden herav var han eier av gården Østre Tveter i Skiptvedt i Borgesyssel. Denne eiendommen makeskiftet han til kronen og får i 1562 kronens gårder Lid (Lie) og Aas i Aker til sin og arvingers arvelige eiendom.
Av de opplysninger som foreligger om Rolf Olufsson fremgår det således at han var en av tidens handelsmagnater i det gamle Oslo, med en solid økonomisk posisjon - enten det skyldes arvede midler eller egen forretningsdyktighet."

 

www.lyngslekt.com