Min farmor Sigrid Marie Risli, (bildet til venstre) ble født 11.05.1888 og vokste opp på gården Risli i Orkdal.. Faren Johannes Fossen, (bildet til høyre) kjøpte Risli i 1890. Selv kom han fra gården Fossen øverst i Skjennalddalen, og ble gift med Berit Paulsdatter på Sommervold, hvor Sigrid ble født. Hun tok tjeneste på gården Rosten sør for Trondheim, hvor hennes onkel Lars Paulsen var forpakter. Senere jobbet hun også ved døveskolen i Trondheim. Sigrid Rislis aner kan lastes ned HER.
Hun hadde søsknene Pauline, John (Jo), Johan, Karen, Sofie og Johanna. Sofie døde som barn. To gutter, Paul og Paul Sigurd døde også. I tillegg hadde hun halvbroren Arnt, som hennes far fikk med Ingeborg Jørgensdatter Solem før han giftet seg. Arnt tok senere Drågen til etternavn. John døde ved en ulykke i kraftverket ved Skjennaldfossen. Sitat fra "Gardtales i Orkdal":
"I førstninga var det bare en mann på vakt i stasjonen til en hver
tid, men så hendte det at maskinist John Risli ble
funnet død med en dott pussegarn i neven. John var en ungdom det var sett voner
til, han hadde før gått i mekanikerlære hos Arnt Sommervold
og hadde da dette hendte, pakka kofferten for å reise til Oslo for videre
utdanning. John Risli var søstersønn til Arnt Sommervold. Etter denne hendelsen ble det satt to mann på
hvert skift, og da det ble innført 8 timers dag ble det behov for seks
maskinister mot 2 før".
Min generasjons tippoldefar John Ingebrigtsen Fossum, kom som navnet sier fra Fossum. Han ble gift med Karen Andersdatter Fossen. Som vanlig var på denne tida tok han gårdsnavnet Fossen. John`s far var Ingebrigt Bentson Kvåle. Han ble gift med dattera på Fossum, Johanna Rasmusdatter. I neste ledd bakover finner jeg at Sissel Ingebrigtsdatter Forve blir gift med Rasmus Jonsen Fossum.
På bilde ses John og Karen Fossen med tre av sine barn. John var født i 1823 og Karen i 1825.
Karen Andersdatter`s foreldre var Anders Olsen Sommervold og Johanna Steffensdatter Fossen. De ble gårdbrukere på Fossen. Anders var født 1788 og Johanna i 1792. I 1852 overga Anders gården til sin svigersønn John Ingebrigtsen for 400 spesidaler og kår til seg selv og Johanna.
Følgende historie står i boka "Gardtales i Orkdal":
Anders Olsen Sommervold var utkommandert i krigen mot Sverige. En gang var han ut i spaningsoppdrag, gikk seg brått på en svenske som var ut i samme ærend. De ble enige om å dra seg tilbake til vær sin avdeling uten å skyte på hverandre. Da Anders hadde gått et stykke og så seg tilbake, sto svensken og sikta på han. Anders kasta seg flat ned, med det samme small det, men kula gikk over. I neste omgang vart svensken liggende flat. Det var vanskelig å få Anders til å snakke om krigen, men når han "var på eit mot" hendte det at de fikk han til å fortelle om denne hendelsen. Det er skreve om han at han "avanserte til korporal", og trulig kan hendelsene fra krigen medvirket til det. Etter at Anders kom tilbake fra krigen, drev han eksersis med soldatene på Kvaklandsmoen, og i stabburet på Fossen var det lager for våpen og annet soldatutstyr.
Johanna Steffensdatter var datter av Steffen Jonsen og Sollaug Olsdatter. Steffen er født ca. 1761 og Sollaug ca. 1771. Etter opplysningene i Orkdalsboka har vi helt sikkert slekt på Fossen tilbake til 1723, kanskje enda lenger. Steffen Jonsen`s far Jon Sivertsen kjøpte gården i 1759. Før den tid var det bygsel. I 1812 solgte Steffen halve gården til sin svigersønn Ole Iverson Snøsen for 600 riksdaler. I 1825 solgte han resten av gården til svigersønnen Anders Olsen Sommervold for 450 spesidaler. Sollaug Olsdatter Fossen døde i 1849, Steffen var død tidligere. Hun er min generasjons 3. tippoldemor. Det ble holdt skifte etter henne 29. mai 1850. Jeg har registret 10 barn, men bare 5 levde da moren døde. Disse 5 og et barnebarn etter en avdød datter arvet henne. I boet var det ca 28 specidaler. Etter fratrukket gjeld ble det igjen ca 23 specidaler til fordeling på de 6 arvingene. En specidaler tilsvarte ca 195 kroner i 2009. Se skifte HER
Jeg fant følgende historie i Orkdalsboka:
"Talet på gjester ved bryllup og gravferd vart i midten av hundreåret (1700) auka frå 12 til 32, men samstundes vart mat og drikkeforbodet skjerpt. Fire retter mat var tillatne, men korkje vin, brennevin eller kaffe. Bryllupet skulle haldast berre ein dag. Varte laget lenger, var bota 20 riksdaler. Berre heimeverka kleda skulle brukast. Fut og lensmann som skulle kontrollere var like lei seg, og futen Schowgaard gjorde framlegg om at bygdevektarar vart tilsette til å ordne med dette. Dette vart det likevel ikkje noko av. Enno i 1790 strir lensmannen med å kontrollere mat og drikke i bryllaupa. Denne sommaren held Steffen Jonson og Sivert Andersen bryllaup. Begge vart klaga for å ha hatt fleire gjester, halde bryllaup flere dagar enn tillatt og attåt skjenkt brennevin. Men ikkje berre det. På Fossen hadde nokre viltre ungdommar kledd seg ut og kasta stein mot lensmannen da han kom til gards. Verknaden var at lensmannen måtte retirere med ugjort sak. Hovudmannen på Fossen var Ingebrigt Arnsen "piber" (militær musikar) og på Jamtås Nils Andersen, Kjeld Tollefsen og Lars Knudsen. Da lensmannen skulle til Jamtås, hadde han tilsagt Ole Jonsen Fandrem som vitne. Men Ole møtte ikkje. Rettsak vart no reist mot begge brudgommane. I saka mot Steffen var mest halve brurfølgjet innstemt til ekstrating på Follo. Men dei innstemde visste som vanleg ingen ting. Det einaste skrivaren fekk ut av dei om bryllaupet på Fossen var at det det hadde stått "trio heile dagar til ende". Under avhøringa om Jamtåsbryllaupet kom det og for dagen at prestane Brinchmann og Bernhoft og rittmeister Motzfeldt på Stubban hadde vore gjester. Etter at saka hadde snigla seg att og fram mellom autoritetane, kom alle dokumenta bort. Truleg fann stiftsamtmann Motzfeldt det latterleg å drive på lenger"
).JPG)
Mor
til Sigrid Risli var Berit Paulsdatter
Sommervold, (bildet). Hun var født i 1855. Foreldre
var Paul Arntsen Sommervold
og Siri Larsdatter Svorkdal.
Hun hadde 5 søsken: Arnt, to brødre het Lars, Maren og Ingebrigt. Den ene Lars
ble gårdbruker på Rosten ved Trondheim, den andre Lars ble skolelærer. Ved
folketellingen i 1875 finner jeg Lars skolelærer på besøk på Sommervold sammen med sin kone Guri Fredriksdatter.
Berit giftet seg med Johannes Johnsen Fossen den 25.05.1882
i Trondheim, (Ila). Det var vanlig på denne tiden å reise til Trondheim for å
gifte seg.
Hennes far Paul Arntsen Sommervold overtok gården i 1832 av sin stefar Lars Olsson Gangås for 700 spesidaler med kår for sin mor og stefar. Faren til Paul, Arnt Ingebrigtsen Forve døde i 1818. Han var forøvrig av tysk bergmannsætt, som i sin tid kom til Løkken. (Orkdalsboka) Han var gift med Marit Paulsdatter Rømme. Hun var datter av gårdbruker Paul Jenssen Rømme.
Siri Larsdatter Svorkdal kom fra gården Svorkdal. Den ligger ved elva Svorka litt før den renner ut i Gangåsvatnet. På bildet (til høyre) Paul, Siri og en av sønnene.
Siri`s foreldre var Lars Olsson Svorkdal og Berit Rasmusdatter. I 1845 deler Lars gården mellom sønnen Ole Larsson og sønnesønnen Lars Olsson. Salgssummen var 655 riksdaler og kår for seg og kona Berit. I folketellingen for 1865 er de føderådsfolk på Sommervold. Da har Siri tatt seg av sine gamle foreldre.
Svorkdal var ingen liten gård. Sitat fra Orkdalsboka: "I 1800 bygsla Ole Mikkelson Svorkdalsstykket (far til Lars Olsson) med engstykket DorØya til Anders Andersson Hallsteinli. Vilkåra var stramme: 12 dagers onnarbeid, kornskurd for 1 riksdaler, 1 dags utgardsgjerding, hogst av 1 favn bjørkved. Daglønna var 12 skilling. Både i 1816 og 1863 hadde gården ikke mindre enn 5 husmenn m. jord: Svorkdalshagen, Svorkdalshaug, 2 Svorkdalsås og Svorkdalsli.
På selve gården var det 2 våningshus med 17 mennesker. På de 5
husmannsplassene bodde i alt 44 mennesker." (Orkdalsboka)
Ole Mikkelson Grindal var
fra Rennebu, og var onkel til den kjente stor-haugianeren
Mikkel Grindal f. 1775. (Rennebuboka
IV). Ole Mikkelson kom fra Grindal
i Rennebu, og var født i 1741. Hans far Mikkel Olsen Bjerkaker
kjøpte gården Grindal-Jelan på krongodsauksjonen i
1728. Som navnet sier kom han fra Berkåk (Bjerkaker).
Grindals-Jelan er en gård som har gått i arv i generasjoner. Vi, (etterkommere av Sigrid Risli) er i slekt med dagens drivere av gården.
Bildene er kopiert fra Rennebuboka.
Utstuggu Bjerkaker ble skysstasjon. Dette er også en gård som har gått i arv i generasjoner. Gårdsdrifta ble avviklet i 1975. Min generasjon er sjumenning med siste gårdbruker på Bjerkaker. Dagens eier er åttemenning med våre barn.
Tidligere er Jon Ingebrigtsen Fossum nevnt. Følger vi hans aner via Kvåle og Moe havner vi på Grøtte prestegård og presten Joen Joensen. Han er født ca 1580, har en stor etterslekt og er min generasjons 8. tippoldefar. Det henger et bilde av Joen og hans familie i Orkdal kirke. Følgende står å lese i Orkdalsboka:
Joen Joensen som det henger bilde av over klokkerstolen i Orkdal kirke
var "storpresten" i Orkdal i gammel tid. Han hadde jordegods i
Stjørdal m. a. garden Reppen. Alt en finn om Joen tyder på at han har vært en
"om seg" kar. I 1606 har han personlig vært til Kristian 4. i
København og fått lovnad på å bli hospitalsprest i
Trondheim ved kongebrev av 24.10. Men lønna ved hospitset var så dårlig at
domkapitlet 14.03.1609 "gratifiserte
han med 27 rdlr. av St. Anna præbende
ved Domkirka". I den tiden han virket ved hospitalet hadde han "forset" seg med en kvinnelig slektning, men vart
13.12.1615 "benådet". I 1618 er han prest i Orkdal.
Gjødda og Joen hadde 6 sønner og 5 døtre. Eldste
sønnen, Christopher tok over Sundli etter faren og er
første bonden som var kirkeverge i Orkdal. Christopher blir også nevnt som
"capitaine des
Armes". Han var også lensmann. Sønnen Mattias Christophersen ble gift til Metli. Dorte Joensdatter ble gift
med ettermannen i kallet, Steen Hansen. Idde Joensdatter ble gift med sorenskriver Morten Knutsen, og de
er foreldre til lensmann Jon Mortenson Moe, og
besteforeldre til "storklokkeren" Anders Jonsen
Nyhus og lensmann Jon Joensen Moe.
Da Joen flyttet fra prestegården til Sundli, trulig i
1644, "annekterte" han både avlgården Geitbuan og noe av kirkeinventaret. Ettermannen var som
tidligere nevnt gift med dattera Dorte. Svogerskap og vennskap er ikke alltid
det samme. Allerede samme året svigersønnen overtok embetet, kom de to i strid
om hvem som skulle betale rossteneskatten, så hardt
gikk det til at domkapitlet til slutt måtte skille tretta. Ettermannen klaget
over vedlikeholdet av prestegården, og Joen måtte overlate svigersønnen et
stabbur som erstatning. Det sies at da Joen kom til kirka etter at han flyttet
til Sundli, alltid satte seg slik at han slapp å se
svigersønnen som utførte gudstjenesta.
(ORKDALSBOKA BIND 1 S.117)
Opplysningene i Orkdalsboka er ikke helt korrekte. Joen var gift 3 ganger. Vi er etterkommere etter hans første ekteskap med Kirsten Olsdatter og deres datter Idde. Kan også nevne at dikteren Alexander Lange Kielland skal være etterkommer av presten Joen Joensen. I følge de opplysningene jeg har fått var han Kiellands 6. tippoldefar, gjennom Idde`s søster Dorte. Det vil igjen si at Sigrid Risli var Kiellands 9-menning.